Back to basic

Mo Vinklubb har etter hvert fått en del nye medlemmer og derfor passet det å dedikere årets første møte til temaet "Back to Basic". Et tema som ikke bare passer de nye medlemmene, da det kan være greit for alle og en hver å friske opp kunnskapene.

Antall til stede: 23.

Svein Arne innledet med å ønske Trude Lillevik velkommen som nytt medlem i klubben. Det andre nye medlemmet, Lise Børli-Jenssen kunne dessverre ikke delta denne gangen. Deretter ble det informert om årets vintur som går til Nord-Rhone. Komiteen har så vidt startet med forberedelsene, og vi har fått positive signaler fra en Norges største vinimportører om å hjelpe til med innpass hos noen av de mest interessante produsentene i området.

Deretter ble det servert en blindvin. Vinen var typeriktig og passet godt som innledning til smake-teorien.

Den gode smak
De fleste mennesker liker antagelig ikke vin første gang de smaker den.
Årsakene til dette er at vin inneholder mange stoffer som umiddelbart virker fremmede i munnen. Paradoksalt nok er det nettopp disse stoffene som gjøre vin til den beste matdrikken.

Det å kunne sette pris på vin krever en viss tilvenning. Når man drikker vin utsetter man munnen for påvirkninger som virker litt sjokkartede. En av grunnene til dette er vinens innehold av syre - mange vil si at vin smaker surt - med en pH-verdi så lav som 3-3.5. I munnhulen har vi naturlig et svakt basisk miljø, altså syrefattig. Uvante vindrikkere foretrekker derfor viner med et lavt innhold av syre eller alternativ med et sukkerinnhold som nøytraliserer oppfattelsen av syre.

Et annet av vinen viktigste stoffer er tannin eller garvestoff. Dette er en gruppe kjemiske forbindelser som reagerer med proteinene i spyttet, og det oppstår en uttørking av munnhulen - spyttet slutter rett og slett å fungere som det skal. Merk at det bare er rødvin som har merkbare konsentrasjoner av tannin; dette skyldes at tanninet sitter i drueskallet og druekjernene. Ved produksjon av hvitvin fjernes disse elementene før alkoholgjæringen.

Alkohol i vin kan også virke sjenerende; selv moderate konsentrasjoner avsetter en svak brennende/sviende fornemmelse i munnen. Men alkohol er også en sødmekomponent i vin, og kan derfor bidra som en "positiv" smakskomponent for uerfarne vindrikkere.

Vin har opp gjennom historien blitt utviklet som en drikk som ledsager mat. Drikkes vin uten mat kan syre, tanniner og alkohol oppleves som mer eller mindre sjenerende i munnen.
Men det "geniale" med disse stoffene i vin er at de har gastronomiske funksjoner idet de bidrar til å rense munnen for fettstoffer fra maten. Kort sagt kan det derfor sies at vinens "irritasjonsmomenter" nettopp er dens gastronomiske berettigelse.

Hva inneholder vin?

Vinsmaking og prøveteknikk dreier seg i hovedsak om de tre faktorene:

- farge
- lukt
- smak

FARGE
Fargen kan fortelle mye om vinens alder. Unge rødviner vil ofte ha en blårød / fiolett farge. Unge hvitviner går som oftest mot lys strågul med noe grønnskjær.

Ved modning går rødvinene mot mursteinsrødt og brunlig; dette vil først gi seg utslag i vinens kant når man betrakter den på skrå mot en hvit flate.
Hvitvinene vil ved modning bevege seg mot dypere gul til gylden. Over tilstrekkelig tid vil rødviner og hvitviner nærme seg i farge, dvs. mot brunlig.

FARGEINTENSITET
Lys, vannklar kant indikerer lette viner. Dyp farge med stor kjerne tyder på stor fargetetthet og en fyldig vin.

VISKOSITET
Striper / "tårer" på glasset kan indikere et relativt høyt alkoholinnhold og derav stor fylde. Dette skyldes kjemiske spenninger mellom vann og alkohol; jo mer alkohol jo tettere striper.

LUKT
Hold glasset i ro og lukt lett på vinen; prøv deretter å rotere glasset - merk forskjellen i duftens intensitet og karakter.

Kun de mest flyktige fruktaromaene vil frigjøres når vinen er i ro, ved å rotere glasset vil tyngre aromaer som eik og krydderdufter lettere frigjøres. Dette skyldes at vinens overflate økes.
Merk at lukten er mest konsentrert om kanten av glasset.

AROMABESKRIVELSER
Primære aromaer: Aroma som kommer fra selve druen, for eksempel eple, pære, solbær og kirsebær. Som oftest frukt/bærdufter.

Sekundære aromaer: Aroma fra gjæringsprosessen, for eksempel alkohol, nybakt brød og smør.

Tertiære aromaer: Aroma fra lagringen; enten den aerobe lagringen på fat, eller den anaerobe lagringen på flaske. Tertiære aromaer kan være eik, krydder (anis, kanel), sedertre, jord, råtnende organisk materiale.

SMAK
Smak registreres på to ulike måter: Den første smaksopplevelsen
starter ved at smakscellene på tungen reagerer på de fire grunnsmakene salt, surt, søtt og bittert. Disse
er plassert på ulike deler av tungen.

Hoveddelen av smaksopplevelsen kommer imidlertid fra et smakssenter som sitter nærmere nesen. At dette senteret spiller en viktig del for oppfattelsen av smak får man testet ved en forkjølelse; smaken er da sterkt nedsatt.

Dette kan også demonstreres ved vinsmaking; først ved at man svelger vinen rett ned (da er utelukkende smakscellene på tungen i funksjon), etterpå ved å holde vinen i munnen noen sekunder - gjerne tygge litt på den. For de litt avanserte kan man prøve å suge inn litt luft.

Merk forskjellen - man har nå fått med seg smakssenteret i neseregionen.

FØLGENDE VINER BLE TESTET:

Sancerre Le MD de Bourgeois 2008
Sukker: 2,00 g/l Syre: 5,20 g/l
Druer: 100 % Sauvignon Blanc
Produsent: Domaine Henri Bourgeois Importør: Robert Prizelius
Pris: 199,90 Vinifikasjon: Gjæring ståltank; ingen fatlagring
Web: www.henribourgeois.com

Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Trocken 2008
Sukker: 4,70 g/l Syre: 5,60 g/l
Druer: 100 % Riesling
Produsent: Weingut Leitz, Rheingau Importør: Record Vinimport
Pris: 209,90 Vinifikasjon: Gjæring ståltank; noe lagring på store eikeliggere
Web: http://www.leitz-wein.de/

Tribut Chablis 2007
Sukker: 2,00 g/l Syre: Ukjent
Druer: 100 % Chardonnay
Produsent: Domaine Laurent Tribut Importør: Moestue Grape Selections
Pris: 209,- Vinifikasjon: Gjæring på ståltank; lagring på ny eik
Web:

Chablis Premier Crú "Les Vaillons" 1999
Sukker: 1,40 g/l Syre: 6,40 g/l
Druer: 100 % Chardonnay
Produsent: La Chablisienne Importør: Better Wines
Pris: 220,- Vinifikasjon: Gjæring/malolaktisk på ståltank; 12 mnd på tank og eik, på bunnfallet
Web: http://chablisienne-com.blogspirit.com/

Gevrey-Chambertin 2006
Sukker: 2,00 g/l Syre: Ukjent
Druer: 100 % Pinot Noir
Produsent: Domaine Louis Boillot, Volnay i Burgund Importør: Moestue Grape Selections
Pris: 348,- Vinifikasjon: Noe fatlagring
Web: http://www.domaine-louis-boillot.com/
Peter Lehmann Barossa Shiraz 2007
Sukker: 2,50 g/l Syre: 6,40 g/l
Druer: 100 % Shiraz (Syrah)
Produsent: Peter Lehmann, Barossa Valley, Australia Importør: Stenberg & Blom
Pris: 119,90 Vinifikasjon: Ståltank, lagret 12 mnd. på amerikansk/fransk eik
Web: https://www.bonnydoonvineyard.com/

Fenocchio Barolo Villero 2005
Sukker: 1,90 g/l Syre: 5,10 g/l
Druer: 100 % Nebbiolo
Produsent: Alberto Fenocchio, Barolo, Italia Importør: Vectura
Pris: 277,50 Vinifikasjon: Ståltank, lagring på store botte i 3 år.
Web: http://www.fenocchio.com/

Château Les Ormes-de-Pez 1996
Druer: 70 % Cabernet Sauvignon, 10 % Cabernet Franc and 20 % Merlot
Produsent: Ch. Les Ormes-de-Pez, Saint Estéphe, Bordeaux Importør: Moestue Grape Selections
Pris: 352,- Vinifikasjon: Ståltank, lagring på 1 år gamle fat i 15 mnd.
Web: http://www.ormesdepez.com/

DAGENS MENY

Kjøkkenkomiteen denne gangen bestod av Kristin, Wenche, Villy og Karsten. De tryllet frem en fantastisk jordskokksuppe med skinke, pinjekjerne og parmesan. Til dette ble det servert brød og en nydelig aioli med basilikum.

Vinnerne av lotteriet ble Oddbjørn, som visstnok ikke har vunnet siden midt på 90-tallet, og Tommy A.

Vi avslutter oppsummeringen med et sitat fra Hans-Petter under en debatt om lagringsdyktige viner: -" Bjørn Erik har ikke noe i mot lagrede viner, så lenge andre lagrer den."

Vi konkluderer med at møtet var utrolig interessant og for de som trodde at "Back to Basic"-temaet medførte billige pappviner fra Sør-Afrika tok grundig feil. Valget av viner var utrolig bra medet utvalg av suveren kvalitet og typeriktighet. Bravo!

Tekst: Jan Terje Fossland og Tommy Skog
Bilder: Tommy Skog

Sist oppdatert: 19.04.2010 16:34                     
Web-redaktør: Kjell Petter Dahlmo                    
Kontakt: Mo Vinklubb